Der moderne psykologi møter naturens intelligens
Fra Freud til plantemedisin
Som fjortenåring leste jeg Freud – og følte en gjenkjennelse jeg ikke helt forsto. Ideen om at det som driver oss sjelden er det vi er bevisst på, traff noe dypt i meg.
Jeg har hatt, og har, et godt liv. Men siden vi mennesker er meningssøkende, kommer vi alle til et tidspunkt der vi stiller spørsmål ved våre verdier, vår livsstil og meningen med livet. Det gjorde jeg også. Jeg følte at det var noe mer, mye mer, men fikk ikke tak i hva det var.
Jeg har kjent på hvordan håpløshet, dissonans og fortvilelse føles – når det savnede kjennes så nær, så nær, men likevel så langt unna, uten at jeg var bevisst på hva det egentlig var jeg lengtet etter. Jeg vet hvordan det er å romme mange ulike og til tider motstridende deler – å være både sterk og sårbar, rasjonell og intuitiv, søkende og jordet. Jeg har brukt år på å møte og integrere disse delene i meg selv. Målet har aldri vært å være «hel» eller å ha bare én tydelig identitet. Det jeg har ønsket er å leve fullt og helt med alt jeg er, og alt jeg har.
En stund levde jeg i en fantasi om å komme i havn (min norske oversettelse av det engelske «arrival»). Grunnen til det var en absurd, men utbredt idé om «helhet», «alt er i deg», «å komme hjem til seg selv».
Det er mulig å forvandle disse moteordene til en jordet og reell måte å leve på, men det ingen sier, er at det har sin pris. Når vi tar beslutninger med hjertet, lytter til intuisjonen, kjenner stødigheten i egen ryggrad, da tar vi valg som koster. For noen er det mindre ferie, fordi de har valgt å drive for seg selv fremfor å ha en godt betalt og trygg jobb. For andre handler det om manglende kontakt med familie, fordi familien ikke kan akseptere valgene man har tatt. For meg handler det om en mye mindre scene enn den jeg hadde ønsket å stå på, og å være fysisk langt unna mine røtter og den jorden som nærer meg og beriker meg. Men det kan også ha en annen pris: i beste fall forundrede blikk og hevede øyebryn fra andre, og i verste fall avvisning og ensomhet.
Paradokset er at det å være seg selv helt og fult er ikke alltid forenelig med behovet som sitter så dypt og som er grunnleggende for oss mennesker – å høre til. Veien videre handler ikke om å finne seg selv eller komme hjem til seg selv, det handler om å ha et givende, nærende og meningsfullt liv, med eller uten flokken sin, og vite at uansett er det greit, fordi jeg velger det som er mitt. Fordi det kommer fra dybden i meg, ikke fordi jeg skal vise eller bevise noe til andre.
Mitt språk kan være mytopoetisk, flytende mellom linjene, kanskje litt vanskelig å få tak i fordi det er svevende. Ikke la deg villede av det; min måte å uttrykke meg på holdes oppe av grundige pilarer – psykologi, gestaltterapi, det numinøse og naturen som viser vei.
Psykologi har lært meg å forstå hvordan biologiske mekanismer påvirker atferd. Gestaltterapi har lært meg viktigheten av kroppen som et verktøy. Jung og psykoanalyse har lært meg hvordan jeg kan få tak i det numinøse og det som ligger i underbevisstheten. Naturen har lært meg hvordan jeg kan veve de usynlige trådene som binder alt og alle sammen. Plantemedisin og plantene har lært meg ydmykhet. Og med det jobber jeg fortsatt.
Jeg er utdannet gestaltterapeut fra Norsk Gestaltinstitutt og har studert psykologi ved Universitetet i Tromsø og jungiansk psykoanalyse ved The Centre of Applied Jungian Studies. Dette gir en unik tilnærming som omfavner alle aspekter ved det å være et menneske - det kognitive, kroppslige, emosjonelle og sjelelige.
Jeg tar videreutdanning på masternivå i psykedelika-assistert terapi ved Universitetet i Innlandet, har sertifisering i Psychedelic Integration Coaching, og holder meg faglig oppdatert gjennom blant annet Psychedelic Practitioners Academy og MAPS (Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies) — CEU-akkrediterte og anerkjente institusjoner innen det internasjonale fagmiljøet for psykedelika-assistert terapi. I tillegg har jeg flere års erfaring som seremonileder, der jeg har ledet og holdt rom for mennesker gjennom kraftfulle indre prosesser med plantemedisin.
Psykoterapi kan man lære, og bli veldig god i, dersom det er hva man elsker å gjøre. Og jeg elsker å jobbe med det. Min forståelse av det seremonielle, derimot, er ikke tillært – det kommer fra mine røtter, en kultur jeg er vokst opp i, der natur, ritualer og det hellige alltid har vært, og fortsatt er, en høyst levende og naturlig del av hverdagen.
Det er slik jeg lever, og beveger meg på veien min – ved å la det klinisk forankrede møtes med levende mysterium og transformasjon.